Eventyr for norske barn
Рафаэль Тигрис
В книге представлены три сказки, где герои воспевают доброту, верность, любовь и храбрость.
Рафаэль Тигрис
Eventyr for norske barn
Fortellingen om sj?prinsessen og fjordene.
For lenge siden, p? bunnen av havet, dypt, dypt, bodde det en sj?prinsesse. Og hun hadde alt: havets uendelige vidder, og skatter og ?re og ?re. Det var bare еn ting – kj?rlighet. Hjertet hennes lengtet etter lykke, noe som er umulig uten en ?m f?lelse. En dag s? hun en kjekk ung mann fiske i fj?ra, og hun ville s? gjerne f? tak i ham at hun beordret b?lgene til ? svelge ham og dra ham til bunnen av havet. B?lgene adl?d, og n? sto den unge fiskeren foran sj?prinsessen. Hun, kledd i en rik perlekjole, omgitt av mange flytende tjenere, stirret med glede p? sin fange i p?vente av den etterlengtede lykken.
– Vil du bli rik og lykkelig? – spurte prinsessen.
"Ja," svarte ungdommen.
– I dette tilfellet m? du tilbringe hele livet ved siden av meg, i det store havdypet. Du trenger ikke noe. Alle dine ?nsker vil bli oppfylt umiddelbart. Alle havets rikdommer vil falle for dine f?tter. Til gjengjeld sp?r jeg bare om еn ting – kj?rlighet.
– ?, sj?prinsesse! – svarte den unge mannen, – du sp?r meg for mye. Kj?rlighet er det eneste jeg har.
– S? gi meg alt, uten spor! – utbr?t prinsessen ivrig, – og du vil bli den lykkeligste av mennesker.
Den unge mannen tenkte:
– Min kj?rlighet er jordisk og jeg vil ikke se lykke p? bunnen av havet.
«Dum jente,» fl?rte prinsessen, «rikdom og lykke er den samme overalt, enten det er bunnen med silt eller gresset i skogen.
– Du tar feil, – innvendte den unge mannen, – f?dt p? land kan ikke v?re lykkelig i havets dyp.
Det var ingen grenser for prinsessens fortvilelse. T?lmodigheten hennes tok slutt.Hun inns? at hun aldri ville overtale denne iherdige unge mannen. All hennes kj?rlighet ble til sinne over natten, og hun hveste sint:
– G? til kysten din, dumme gutt. Fra n? av vil havet v?re din fiende.
Den unge mannen kom tilbake til kysten. Han ville fiske, men fisken gikk ikke i garnet hans. Han gikk inn i b?ten, men b?lgene kastet ham tilbake til land. Den unge mannen skj?nte at havet vendte seg bort fra ham og fratok sine fordeler. Han vil ikke se flaks i fj?ra, s? lenge sj?prinsessens stolthet er sterk. Han bestemte seg for ? ta turen innover for ? finne velv?re der. Men havet fulgte i h?lene p? ham og tok likevel hevn. S? han gikk fra s?r til nord, og hver gang forfulgte havet ham. Til slutt falt den unge mannen, utmattet, til bakken og sovnet. Sj?b?lgen vasket bort ham og bar ham til bunnen til den hevngjerrige prinsessen. Hvordan hans videre skjebne utviklet seg, visste ingen. Det er bare kjent at etter det ble den flate kysten av Norge til en kyst med mange lange smale bukter – fjorder. Det var sporet etter sj?en som forfulgte den oppr?rske ungdommen.
Historien om svanene som ?dela "dragen".
Kystbyen Sandropol har v?rt kjent siden antikken for sine hardtarbeidende innbyggere: fiskere, bakere, murere, blikkenslagere og andre h?ndverkere. Byens velv?re og bybefolkningens stemning ble lettet av det varme v?ret og solens overflod.
Fiskeb?ter seilte i sj?en fra tidlig morgen og brakte en rik fangst ved middagstid. Beboerne ventet spent p? fiskerne og kj?pte opp fersk fisk. I mellomtiden klarte bakerne, som ogs? v?knet tidlig om morgenen, ? bake duftende br?dkaker, som ganske snart, sammen med fersk fisk, stekt i olivenolje, hvis tr?r vokste i overflod rundt i byen, falt p? bordene. av byfolket.
I n?rheten av byen var det et fjell fra dypet som flammer stadig br?t ut, og derfor ble det kalt det brennende fjellet.
Byens overhode, grev Sandro, bestemte seg for ? gifte seg med s?nnen Theo og inviterte derfor alle byens skj?nnheter til ballet. Theo danset med hver av dem etter tur, men han hadde ikke hastverk med ? velge.